Historie«På nett med de beste»
Dette er historien om hvordan samarbeidet mellom NKS og eksterne høgskoler og universiteter utviklet seg i bølger i perioden 1990-2012. Beskrivelsen tar utgangspunkt i samarbeidet med Oppland Distriktshøgskole, som fra 1994 ble Høgskolen i Lillehammer.
Samarbeidet med egen høyskole er ikke tema for denne artikkelen.
Samarbeid mellom NKS og høyskoler i 1990-2012
Bakgrunn
NKS hadde helt siden begynnelsen på BO-tallet arbeidet for å utvikle et nærmere samarbeid med de etablerte høyskolene i landet, men møtt mye skepsis ute i høyskolesektoren. Med statsråd Gudmund Hernes og ideene om Norgesnettet ble det tent nytt håp hos NKS. Norgesnett-tanken ble først lansert av det såkalte Hernes-utvalget i 1988. Man så for seg en arbeidsdeling i høyere utdanning, og ikke de samme tilbudene «på hvert et nes». Dette skulle også gjelde fjernundervisning.
I tillegg kom behovet for utvikling av fjernundervisning på høyere nivå i sterkere fokus bl.a. ved opprettelsen av Sentralorganet for fleksibel læring i høgre utdanning (SOFF) i 1991. Det var også mange politiske signaler om behovet for et samarbeid mellom høyskolene og de frittstående fjernundervisningsinstitusjonene, bl.a. i Stortingsmelding nr. 40 (1991) og i Gro Harlem Brundtlands tale ved International Council for Open and Distance Education (ICDE)s verdenskonferanse i Oslo 1989.
Bilde: I sin tale anerkjente Gro Harlem Brundtland den norske modellen med samarbeid mellom fjernundervisningsinstitusjonene og offentlige utdanning: «… we have a valuable tradition of cooperation between such institutions and public authorities and institutions. This tradition provides a firm basis for the future developemt of distance education in Norway. It will not be necessary to start all over again.»
Høgskolen på Lillehammer – strategisk samarbeid
Sommeren 1994 møttes ledelsen ved Oppland Distriktshøgskole (ODH) og NKS Fjernundervisning til to-dagers strategiseminar hos Arne Brimi på Fossheim i Lom. Fra ODH deltok bl.a. både rektor Svein Håland, direktør Skeie og leder for Senter for livslang læring (SELL), Bjørn Nørstegård. Fra NKS stilte hele ledelsen med undervisningsdirektør Kjell Veivåg i spissen.
Både maten og stemningen var god. De to institusjonene hadde samarbeidet i flere år nå og kjente hverandre godt. Man ønsket nå å befeste det strategiske samarbeidet og videreutvikle samarbeidsmodellen. På mange måter symboliserte dette møtet i Lom viktige strategiske elementer for begge institusjonenes i første halvdel av 90-tallet. Et samarbeid om utvikling og gjennomføring av fjernundervisning var et viktig middel i denne strategien.
For NKS betydde dette at man forsterket strategien om å etablere samarbeidet med etablerte høyskoler. Samarbeidsavtalen med ODH var derfor helt i tråd med NKS sin strategi og ga håp om et videre og mer omfattende samarbeid med høgskolesektoren.
ODH ble i 1990 utpekt til å være ett av de nasjonale knutepunktene for fjernundervisning i Norge. ODH hadde den gangen ingen erfaring med utvikling og gjennomføring av fjernundervisning. «Vi hadde da behov for en samarbeidspartner som kunne utfylle vår egen kompetanse og ivareta viktige funksjoner», skrev Bjørn Nørstegård, leder for kurs og fjernundervisningsavdelingen (senere SeLL) i 1993.
Dette var bakgrunnen for at ODH og NKS inngikk en rammeavtale som grunnlag for et strategisk samarbeid om utvikling av felles prosjekter. I avtalen lå det også en visjon om prosjektsamarbeid som ledd i en samlet plan for gjensidig kompetanseutvikling i de to institusjonene.
Samarbeidsprosjekter med Lillehammer
Fra 1. august 1994 ble ODH etablert som statlig høgskole: Høgskolen i Lillehammer (Hil). NKS og Hil utviklet to kompetansegivende studieopplegg de første årene: Personalutvikling og ledelse og Offentlig organisering og styring.
Personalutvikling og ledelse var et modulbasert studium på 10 vekttall og det ble en stor salgsmessig suksess for partene. Det ble senere utvidet til 20 vekttall og eksisterer som tilbud den dag i dag (2012).
Offentlig organisering og styring (OOS) ble utviklet i nær samarbeid med Kommunal opplæring (KO). KO var kommunesektorens egen opplæringsenhet og NKS hadde samarbeidet med dem i flere år, bl.a. om saksbehandlerkurs for kommunalt ansatte. KO hadde et ønske om å knytte formalkompetanse til saksbehandlerkurset og slik oppsto samarbeidet om utvikling av et nytt studium, mellom KO/NKS og ODH.
OOS besto av 5 moduler å 5 studiepoeng, hvor man kunne velge 4 av disse for å få et godkjent studium. Utover på 90-tallet ble studiet brukt i metodeutprøving. Et stort prosjekt var en serie satellittoverførte forelesninger til grupper av studenter i en rekke kommuner i landet, og det ble også utviklet videoforelesninger til dette studiet.
Flere samarbeider etter samme modell
Selv om samarbeidet med ODH hadde en strategisk karakter, så var selve rollefordelingen den samme som i samarbeidet med andre høyskoler, både før og etter. Rolle- og ansvarsdelingen var i store trekk slik at NKS hadde ansvaret for pedagogisk tilrettelegging for fjernundervisning, samt administrasjon av studiene. NKS hadde altså ansvaret for utvikling, gjennomføring, økonomi og markedsføring av studiene, mens ODH hadde ansvaret for faglig innhold, studieplan, pensum og eksamen. De som skulle være veiledere i studiet måtte enten være tilknyttet ODH eller være godkjent av høgskolen.
Fra ca. 1990 og utover etablerte NKS samarbeidsstudier etter samme modell med flere institusjoner, selv om det her ikke var snakk om strategiske avtaler. Det gjaldt samarbeid med
- Universitetet i Oslo om Hverdagsjus, Yrkeslivets jus Miljøforvaltning
- Telemark lærerhøgskole (senere Høgskolen i Telemark, institutt for lærerutdanningsfag) om Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet.
- Høgskolen i Molde om Statsvitenskap
Litt senere i perioden etablerte man også et samarbeid med Høgskolen i Oslo om journalistikk (2001).
Både utvikling og gjennomføring av studier etter denne modellen fungerte godt i praksis. Erfaringene fra disse prosjektene, sammen med de politiske signalene, ga derfor også NKS gode grunner til å tro at et samarbeid med høyskolene ville bli langt mere omfattende de neste tiårene.
Utviklingspause – hva skjedde?
Til tross for vyer og optimisme på seminaret i Lom ble ikke samarbeidet videreutviklet i siste halvdel av 90-tallet. Faktisk skjedde det lite nytt i samarbeidet mellom NKS og Høyskolen i Lillehammer (Hil) de neste 10-12 årene. Riktignok etablerte man et nytt samarbeidsstudium, Helserett, i slutten av 90-tallet, men det ble ikke noen salgsmessig suksess. Det ble derfor lagt ned etter få år. Den manglende nyutvikling i samarbeidet med Hil var i samsvar med det som skjedde i forholdet til andre høyskoler/universitet i perioden.
Det virket som om vyene fra om et mer omfattende strategisk samarbeid mellom høyskolesektoren og de frittstående fjernundervisningsinstitusjonene forsvant gradvis. Dette skapte en viss usikkerhet i NKS omkring samarbeidsstrategien.
Årsakene til dette finner vi nok i flere forhold. For det første fikk en del høyskoler ambisjoner om å videreutvikle kompetansen og gjennomføre fjernundervisningstilbudene selv. Kanskje var det slik at for noen var det ønskelig å samarbeide med NKS i en første fase for å utvikle egen kompetanse. Men i neste omgang hadde de tilstrekkelig kompetanse til å arbeide videre på egen hånd._Den strategiske tenkningen ved Hil tyder på dette.
I tillegg etablerte man egne enheter (kurs og kompetansesentre) ved mange høgskoler. Disse fikk etter hvert sine egne mål om utvikling og vekst, noe som også bidro til ønsket om å gjøre ting selv. Ved Hil fikk denne enheten, under navnet Senter for livslanglæring (Sell), en sterk vekst både i økonomi og bemanning. Sell fikk etter hvert mange oppdrag, spesielt for offentlig etater. Spørsmålet om samarbeid med NKS ble i disse sammenhengene vurdert opp mot hva man kunne oppnå ved å gjøre ting selv. Og i de fleste tilfellene så Sell flere fordeler ved å ta hånd om oppdragene selv.
Et forhold som forsterket ambisjonene ved Hil, og en del andre høgskoler, på slutten av 90-tallet, var den bebudede kompetansereformen, som alle forventet skulle skape økt, nasjonal etterspørsel etter videreutdanning.
For det andre var interessen for fjernundervisning blant de faglig ansatte ved høyskolene ofte ikke spesielt høy. Fjernundervisningsprosjektene ved høyskolene var ofte knyttet til enkeltpersoner, ildsjeler, med spesiell interesse for feltet. Fjernundervisning var stort sett ellers ikke noe som faglig ansatte vanligvis jobbet med, eller mente var særlig meritterende. Slik sett kunne det ofte være at selv om det på ledelsesnivå ved høyskolen var vyer og strategier omkring fjernundervisning, så var disse i liten grad forankret hos fagpersonalet.
– Professor Gunnar Grepperud ved Universitetet i Tromsø (bildet) beskriver dette nærmere i sin artikkel Brustne drømmer.
Et godt eksempel på det er at da NKS etablerte seg på Bislett i 1995, midt i Høgskolen i Oslo (HiO), ble det etablert et topptungt samarbeidsprosjekt som involverte både rektor og direktør ved HiO. Formålet var å etablere et omfattende samarbeid mellom NKS og HiO om fjernundervisningstilbud.
Men resultatet ble svært så magert da fagpersonalet i de ulike instituttene viste liten eller ingen interesse.
En tredje årsak til «utviklingspausen» kan vi kanskje finne internt i NKS. NKS-Gruppen opplevde en sterk oppdeling i mange virksomheter i siste del av 90-tallet, og i de første årene av 2000-tallet en økonomisk tilbakegang. Alt dette bidro nok til at fokuset fra ledelsen angående samarbeid med andre høgskoler innen fjernundervisningsfeltet ble noe mindre i denne perioden. I tillegg stod man overfor en teknologisk revolusjon i NKS med overgangen til studier på nett, noe som naturlig gjorde at hovedfokus ble rettet mot metodeutvikling.
Ny giv i samarbeidet
Fra midten av tiåret 2000- 2010 ble strategien og posisjoneringen til NKS mer og mer tydelig rettet mot satsing på utvikling av høyskolestudier. Fra 2004 var det en uttalt strategi å utvide høyskoleporteføljen i studietilbudet og etablere samarbeid med flere høyskoler.
Dette både fordi det var en stadig større andel studenter som meldte seg til høyskolestudier, men også fordi man gjennom en høyskoleprofil, i samarbeid med et nettverk av høgskoler, ville skaffe seg en unik posisjon i markedet i forhold til konkurrentene.
Dette førte til ny kontakt med Hil og flere møter om videreutvikling av samarbeidet. I årene 2009-2012 ble det så utviklet en rekke nye studier i samarbeid med Hil, spesielt innen pedagogikk. Man utviklet først pedagogikk årstudium, senere flere delstudier, herunder ex.phil. og ex.fac. slik at man i 2012 kunne tilby en hel nettbasert bachelorgrad i pedagogikk i samarbeid med Hil.
Tilbudene i pedagogikk ble en umiddelbar suksess i markedet, noe som selvsagt forsterket viljen til videre samarbeid. Etter en del år i dvale betydde dette at samarbeidet med Lillehammer nå var mer omfattende enn noen gang tidligere.
Også samarbeidet med Høgskolen i Telemark (HiT) fikk en oppsving i perioden. I årene 2004- 2007 utviklet man en rekke nye studier rettet mot lærere og førskolelærere i samarbeid med HiT, som Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (GLSM), Spesialpedagogikk, Småbarnspedagogikk, Ledelse i barnehagen, Norsk og Biolog.
I 2007 inngikk man avtale med Høgskolen i Nord-Trøndelag om å tilby årsstudium i sosiologi.
Samarbeidet mellom NKS og Høgskolen i Oslo (HiO) hadde vært både positivt og stabilt fra 2001. I desember 2001 tok rektor Bjørn Baaberg i NKS kontakt med Høgskolen i Oslo, Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag (JBI). Det ble innledningen til at godt samarbeid om et årsstudium, Journalistikk på nettet, senere utvidet med både Featurejournalistikk og Kulturjournalistikk. Samarbeidet har gitt NKS-studentene muligheten til å få plass på Journalistutdanningen på visse vilkår. Fra 2005 har nettstudentene også mulighet til å skaffe seg en Bachelor i kultur- og samfunnsfag, en fleksibel bachelorgrad hvor journalistikk er hovedemnet (minimum 90 studiepoeng).
«På nett med de beste»
I 2011 lanserte NKS sin markedskampanje med slagordet «På nett med de beste». Hovedmålet her var å fronte våre samarbeidspartnere på høyskolesiden, det gjaldt både fagpersoner og institusjoner. Med uttrykket «på nett med’ ønsket man å vise at NKS på internett representerte et nettverk av høyskoler. Dette var i tråd med NKS’ produkt- og samarbeidsstrategi.
Også omsetningsmessig ble samarbeidsstrategien stadig viktigere for NKS. I 2011 var kategorien pedagogikk og samfunn den største av kategoriene (målt i omsetning). Den besto stort sett av samarbeidsstudier med Hil, HiT, HiNT og HiMolde. Nest størst var kategorien ledelse og økonomi, som i stor grad besto av samarbeidsstudier med egen høyskole, Markedshøyskolen. I tillegg var journaliststudiene i samarbeid med HiO de dominerende i kategorien medier og kommunikasjon.
Uttrykket «på nett med de beste» var altså ikke bare en markedsmessig gimmick, men ga uttrykk for en realitet i 2011. NKS samarbeidet da med 7 høyskoler og hadde et bredt tilbud innen de prioriterte fagkategoriene. Men uttrykket kan også sies å representere en visjon om et enda større nettverk, hvor NKS Nettstudier inngikk i et strategisk samarbeid med et nettverk av høyskoler om et enda bredere tilbud. Slik sett er det mulig å trekke trådene fra visjonene fra de første årene på 90-tallet til det som var NKS’ strategi i 2011.
Men en bred samarbeidsstrategi forutsetter flere partnere, og det gjenstår fortsatt å se hva som blir høyskolenes framtidige strategi på feltet…
Artikkelen er skrevet av Leif Vistven.