NKS blir fagskole

Dette er en historie som viser hvordan NKS har hatt en rolle i et samspill med offentlige myndigheter – uten formelle avtaler eller bindinger. Samtidig er det en historie om hvordan NKS blir Norges største fagskole innen helsefag.

Noen ganger har NKS tatt ansvar for utdanningsbehov der det offentlige har manglet et tilbud. Andre ganger har NKS bidratt til å dekke akutte utdanningsbehov som myndighetene ikke greide løse på egen hånd. Slik har NKS kunnet bidra når det ble et vakuum, dvs. manglende tilbud innen en sektor. NKS kunne også være en løsning når det ble et trykk, et ressursbehov. Det kunne skje når offentlige myndigheter hadde ambisiøse målsettinger om kompetanseutvikling innen en sektor eller fagområde.

Samspill om fagskoleutdanninger i helsefag

2009 – NKS blir Norges største fagskole innen helse og sosialfag

I løpet av andre halvår i 2009 startet over 900 hjelpepleiere/helsefagarbeidere ettårig fagskoleutdanning gjennom NKS Nettstudier. 

Bakgrunnen for den store oppslutningen var først og fremst at regjeringen, som del av målsettingen i Kompetanseløftet 2015 for helsesektoren, hadde innført en finansieringsordning fra 1.7. 2009 som gjorde at utdanningen ble gratis for deltakerne. 

Men en annen viktig faktor var at NKS i lang tid hadde samarbeidet med yrkesorganisasjonene i sektoren og Helsedirektoratet, om tilbud om videreutdanning av hjelpepleiere/helsefagarbeidere. NKS hadde derfor god kunnskap, og kontakt med, målgruppene, og hadde godkjente, fleksible studietilbud innen de fagområdene som sektoren hadde behov for – slik som eldreomsorg, psykisk helsearbeid og rehabilitering. 

NKS kunne derfor raskt etablere et relevant tilbud i alle landets fylker og kommuner, og bidro dermed til at departementet nådde sine ambisiøse målsettinger. 

1994 – det offentlige tilbudet som forsvant

I et møte i 1994 mellom NKS og Norsk helse- og sosialforbund  (NHS) kom det fram et sterkt ønske om å etablere et tilbud om videreutdanning for hjelpepleiere. NHS organiserte over 50 000 hjelpepleiere  over hele landet, og de kunne fortelle at de nå gjennom reformen i videregående skole, Reform 94, hadde mistet et tilbud fra det offentlige. 

Før Reform 94 ble det drevet ulike former for videreutdanning av hjelpepleiere, først og fremst av de offentlige videregående skolene. KUF hadde godkjent fire læreplaner for ulike videreutdanninger. Etter Reform 94 ble dette tilbudet avviklet. 

NHS ønsket sterkt å opprettholde og videreutvikle dette tilbudet. Etter kort tid inngikk NKS en samarbeidsavtale med NHS om å utvikle nye læreplaner og dermed nye videreutdanningstilbud for hjelpepleiere. Tinnes videregående skole (i dag: Notodden videregående skole, studieprogram for helse og oppvekst) ble så trukket inn som en tredje part i dette samarbeidet. Tinnes representerte et fagmiljø som var nødvendig i utvikling og gjennomføring av de nye tilbudene. Hovedlærer Ase-Marion Hansen ble en sentral person både i utvikling av fagplaner og utvikling av læremateriell. 

I løpet av kort tid ble det etablert to nye videreutdanninger for hjelpepleiere, innen områdene eldreomsorg og psykiatri. Disse hadde ingen godkjenning av offentlige myndigheter, men ble fort populære blant hjelpepleierne i kommunesektoren. I årene 94- 98 var det flere hundre som gjennomførte videreutdanningen. 

Helsemyndighetene kommer på banen

Disse videreutdanningene ble som sagt ikke formelt godkjent av KUF. Men i 1998 tok Sosial- og helsedirektoratet (SHD) initiativ til å utvikle og utprøve læreplaner for  videreutdanninger med et halvt og ett års varighet. SHD kunne da bygge på det arbeidet som NKS hadde gjort, og hovedlærer Ase- Marion Hansen (Tinnes/NKS) ble trukket sterkt med i utvikling og utprøving av disse planene.

Bilde: Åse Marion Hansen

Målsettingen fra SHD var å etablere en videreutdanning for helsepersonell på linje med teknisk fagskole: 

«Videreutdanningene skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og sosialsektoren. » 

«Dagens og morgendagens utfordringer både for samfunnet generelt og innen helse- og sosialsektoren spesielt, innebærer behov for nytenkning.» (Hentet fra Fagplan for videreutdanning i eldreomsorg SHD 2002).

I perioden 2002-2004 fikk så flere av videreutdanningene et slags offentlig godkjenningsstempel gjennom at de ble etablert som anbefalte rammeplaner av SHD. NKS tilpasset sine videreutdanninger slik at de var i tråd med SHDs rammeplaner.

MEN – fortsatt var disse utdanningene ikke en del av det offentlige utdanningssystemet. Den muligheten kom først ved etablering av den nye fagskoleloven som ble vedtatt av Stortinget i 2003. 

2006 – Videreutdanning blir offentlig godkjente fagskoleutdanninger

Høsten 2005 sendte NKS søknad til Nasjonalt organ for Kvalitet i Utdanningen  (NOKUT) om offentlig godkjenning som fagskoleutdanning for sine tre videreutdanninger for hjelpepleiere: Eldreomsorg, psykisk helsearbeid og rehabilitering. Våren 2006 ble så de tre utdanningene godkjent som fagskoleutdanning av NOKUT. 

Det tok altså 12 år fra NKS etablerte dette tilbudet til det fikk offentlig godkjenning. Men i denne perioden, uten noe offentlig godkjenning eller støtte, hadde allikevel hundrevis av hjelpepleiere fra hele landet tatt videreutdanning gjennom NKS. De hadde dermed bidratt til en viktig kompetanseoppbygging innen sektoren. 

NOKUT-godkjenningene av videreutdanningene førte imidlertid ikke til en umiddelbar økt etterspørsel etter tilbudene. Dette kan synes merkelig, men skyldtes nok spesielt to forhold.

For det første var fagskolesystemet nytt og ukjent for svært mange. Dette gjelder spesielt innen helsesektoren hvor begrepet fagskole aldri var brukt før. Man var usikker på hva det var og hvilken status skoleslaget hadde. Den offentlige godkjenningen ga altså ikke tilbudene automatisk økt status. 

For det andre var det slik at sterke krefter i sektoren, spesielt Fagforbundet som organiserte de fleste i målgruppen, begynte å jobbe intenst for å etablere en finansieringsordning for fagskoleutdanningene i helse og sosial. Man kunne vise til at teknisk fagskole var offentlig finansiert, men fagskoleutdanningene i helse og sosial stort sett måtte finansieres gjennom studentenes egenbetaling. Dette ble opplevd som sterkt urettferdig og diskriminerende. Denne diskusjonen førte nok til at færre søkte utdanning som innebar egenbetaling. Mange utsatte nok også oppstart fordi man forventet at en finansieringsordning ville komme snart. Og de siste fikk rett… 

2009 – Fagskoleutdanningene får offentlig finansiering

I budsjettet for 2009 vedtok Stortinget en bevilgning på 75 millioner til dekning av driftsutgifter for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag. Helsedirektoratet fikk i oppgave å forvalte den statlige oppfølgingen av tilskuddet. De etablere rutiner og regler for tilskuddsordningen med virkning fra 1.7.2009. 

Våren 2009 ble så NKS, og de øvrige tilbyderne, bedt om å estimere behov, og så søke  om tilsagn for estimert antall studenter høsten 2009. NKS etablerte da et nært samarbeid med samlingsarrangører i de fleste fylkene. Det var i hovedsak  avdelinger i Folkeuniversitet og AOF, mens også noen kommuner og et par undervisningssykehjem. Blant annet ut fra innspill om behov fra de lokale avdelingene, søkte så NKS om tilsagn for oppstart av 690 studenter høsten 2009. Det viste seg at søknaden overgikk dette, og ut på høsten søkte NKS om støtte til vel 200 studenter ekstra, og fikk tilsagn om dette. 

Helsedirektoratet hadde ambisiøse nasjonale mål for opptak til fagskoleutdanning denne høsten. Man hadde et mål om å rekruttere over 2 000 nye studenter den første høsten. I følge handlingsplanen i Kompetanseløftet så var målsettingen innen fagskolefeltet å: 

  • Heve kompetansen på sentrale fagområder i den kommunale omsorgssektoren 
  • Tilby personell en karrierevei 
  • Realisere nasjonale måltall for utdanningsaktiviteten 
  • Sikre utdanningstilbud over hele landet gjennom å ivareta både regionale, interregionale og nasjonale fagskoletilbud 

Det er nok riktig å si at direktoratet  nådde sine mål delvis takket være NKS. Slik kunne altså NKS være en medspiller for sektoren også i tider når myndighetene ønsket å spille en aktiv rolle. 

Etter 2009…

Det ble etter hvert etablert mange godkjente fagskoletilbydere innen helse og sosial, mange av disse var fylkeskommunale. Dette betydde økt konkurranse. I tillegg ble fordelingen av tilskuddsmidlene overført fra Helsedirektoratet til fylkene i 2010. Det var derfor en viss engstelse i NKS for at skolen ville miste sin ledende rolle ved den økte konkurransen, og kanskje en mulig forfordeling av midler til de fylkeskommunale skolene. 

Men NKS har på mange måter opprettholdt sin stilling som ledende fagskole nasjonalt innen helsesektoren. 

I 2010 ble nesten 100 nye studenter tatt opp. I 2011 ble nesten 500 nye studenter tatt opp. 

Vi velger å tro at dette skyldes et godt renomme og at skolen kan levere utdanning i en form som passer mange i målgruppen. Som vi har sett så har NKS vært aktiv på dette  feltet siden 1994. Da Helsedirektoratet i 2007 inviterte partene i sektoren til et stiftelsesmøte for et nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag (NUFHS), så ble NKS invitert som eneste enkeltskole. Direktoratet begrunnet dette med NKS sin «lange ansiennitet» innen feltet. 

Slik ser vi en linje fra da NKS etablerte et tilbud om videreutdanning av hjelpepleiere i 1994 til NKS sitt bidrag til helsemyndighetenes store satsing  fra 2009.  NKS «lange  ansiennitet» på feltet betydde i praksis; kunnskap om målgruppen, god kontakt med sektoren, dyktig fagpersonell med lang erfaring og en gjennomprøvd pedagogisk modell. Dette var avgjørende faktorer for at NKS kunne bli den største fagskolen  innen helse og sosialsektoren fra 2009. 

Artikkelen er skrevet av Leif Vistven. 


Warning: Only the first byte will be assigned to the string offset in /var/www/0/157951/historie/wp-content/plugins/responsive-menu/v4.0.0/inc/helpers/custom-functions.php on line 218