Høyskolen i NKS-Gruppen 1996-2004

I januar 1996 blir Oslo Merkantile Høyskole (OMH) etablert med undervisning i NKS-Gruppens nye lokaler på Bislett. Dette var en milepæl i høyskolesatsingen i stiftelsen. I ti år, fra 1986 til 1996, hadde NKS Høgskole drevet høyskolevirksomheten i stiftelsen i hovedsak som ren fjernundervisning. Nå starter utviklingen av en campusbasert høyskole, i tillegg til fjernundervisning. 

Dette er historien om hvordan den campusbaserte høyskolen utviklet seg og vokste i årene fra 1996 til 2004.

Stiftelsens nye høyskoler – på campus 

Etableringen av OMH

Veien til høyskolen på Bislett var lang og fylt med diskusjoner. Det var flere utredninger og mange meninger omkring den videre høyskoledriften i stiftelsen.

For det første hadde ikke NKS Høyskole fått den posisjonen i markedet som man ønsket. Høyskolen var etablert i 1986 med fjernundervisning som metode. Fra -92 var den lagt inn som en avdeling i NKS Fjernundervisning, og de fleste fagansvarlige var tilknyttet. For det andre hadde oppkjøpet av Ml inkludert en egen høyskole, IHM Business School. Denne høyskolen hadde en helt annen profil, målgruppe og organisering enn NKS Høyskole. Ingen av de to høyskolene hadde tilfredsstillende lønnsomhet.

En tredje viktig faktor var at myndighetene ga uttrykk for at de ville skjerpe kravene til faglig ansatte ved nye godkjenninger av studier. Dette ble gjort klart for NKS i et møte med KUF­ departementet i 1995. Her ga de klart uttrykk for at man ønsket at høyskolen burde være organisert som en «vanlig» høyskole med egne faglig ansatte i de viktigste fagområdene. 

Det ble derfor klart at en måtte styrke organisasjon og den faglige staben for å utvikle skolen, få nye godkjenninger og på sikt oppnå lønnsom drift 

OMH – visjoner og utfordringer 

I januar 1996 ble så de to tidligere høyskolene i stiftelsen slått sammen til en og fikk navnet Oslo Merkantile høyskole (OMH). Den nye høyskolen fikk med seg de tidligere godkjente studiene fra de to høyskolene. Daglig leder ved IHM, Paul Bukier, ble rektor og det ble ansatt faglig personell i fulltidsstillinger i de tre viktigste fagområdene i høyskolen, nemlig økonomi, ledelse og markedsføring. Høyskolen  ble etablert med campusbasert undervisning på Bislet, samtidig som fjernundervisningstilbudene skulle videreføres.

Den nye høyskolens visjon ble formulert slik: 

«OMH skal være akseptert som en praksisorientert og kvalitetsbevisst høyskole innen økonomisk/administrativ utdanning i Norge. » 

OMHs strategi var å være et fullverdig alternativ til andre offentlige og private aktører. Det ble lagt vekt på at skolen skulle ha nær kontakt med nærings- og arbeidslivet og at skolen skulle være fleksibel slik at den kunne skreddersy tilbud for ulike målgrupper. 

De første årene til OMH var preget av et kontinuerlig arbeid for å utvikle skolens profil og faglige tilbud. Ufordringen var å finne en egen faglig profil i tillegg til det å være praksisnær og næringslivsrettet. Fagporteføljen innen de økonomisk/administrative området var svært lik andre høyskoler og ga ikke skolen noen egen profil. Skolen trengte dessuten flere tilbud for å sikre seg økonomisk. 

Utvikling  av fagporteføljen 

Det ble jobbet hardt for å utvikle nye studier, spesielt studier som rettet seg mot nye målgrupper. I 1997 fikk man godkjenning for et årsstudium i ledelse for sykepleiere, et studium utviklet etter avtale med, og i nært samarbeid med, sykepleierforbundet. Samme året fikk man godkjenning for et årsstudium i hotelladministrasjon, samt et halvårsstudium i reiselivsfag. I 1998 fikk skolen godkjenning for et to-årig studium i internasjonal markedsføring. 

I 1998 inngikk OMH en avtale med Heriot-Watt i Skottland om å tilby MBA-studium i Norge. MBA ble tilbudt både som ren fjernundervisning og kombinert med samlinger i Oslo. Dette tilbudet fikk raskt mange studenter. 

Men til tross for mange nye tilbud slet høyskolen med svake økonomiske resultater i hele perioden. Utfordringene var mange; manglende selvstendig profil i markedet, liten fagstab, manglende godkjenning for 3-årige utdanningsløp, og ingen statstøtte. Man begynte å se seg om etter nye oppkjøp som raskt kunne styrke skolens faglige tilbud, og dermed også skolens profil og økonomi. 

1999-2004 NKS Høyskolene: NRH + OMH 

I februar 1999 ga stiftelsens styre tilslutning til å styrke fagstaben og dessuten til å utvide høyskolen med oppkjøp eller fusjoner. Det var kontakt med Varehandelens høyskole, men den ble kjøpt av Handelshøyskolen Bl allerede i mai samme år. Styret tok kontakt med rektor Bård Tronvoll som hadde bygget opp Norsk Reiselivshøyskole(NRH) til landets største reiselivshøyskole i antall studenter – på noen ganske få år. De første klassene ble startet i 1997. NRH hadde godkjenning for et toårig studium i reiseliv og kommunikasjon, samt et ett-årig studium i salg og kunderelasjoner.

Avtalen om fusjon mellom OMH og NRH ble undertegnet i oktober 1999. Den fusjonerte høyskolen fikk navnet NKS Høyskolene (i 2002 endret til Høyskolen NKS). Ut mot markedet ble imidlertid navnene OMH og NRH fortsatt benyttet. OMH og NRH ble samlokalisert på Bislett fra nyttår 2000. 

Bård Tronvoll ble rektor for de samlede NKS Høyskolene. 

Nye mål og visjoner 

I en presentasjon for styret i 1999 la rektor Tronvoll fram sin visjon for den nye høyskolen. Det var viktig å skape en egen posisjon for NKS Høyskolene, særlig i forhold til den andre private høyskolen i Oslo, Bl, som også hadde reiselivsutdanning. Man ville konsentrere seg om det tjenesteytende aspektet av reiseliv, service, ledelse og økonomi, ikke økonomiaspektet som var Bis posisjon. 

Et annet strategisk grep fra Tronvoll var en ny studiemodell, den omvendte trekanten. I stedet for å følge den tradisjonelle modellen hvor man starter med generelle studier, skulle NKS Høyskolene starte med det som interesserer studentene  mest –  profesjonsfagene – og legge de generelle fagene mot slutten av studieløpet. Det ble en attraktiv modell som tiltrakk seg studenter og som førte til lavt frafall etter første år. 

Tronvoll la også vekt på nærhet som verdi for studentene. Det ble senere utviklet til TENK-verdiene som fikk stor oppmerksomhet og som faktisk ble levd etter: Tidsriktig – Entusiastisk- Nærhet – Kompetanse. 

Det ble satt høye mål for den nye, fusjonerte høyskolen. Målet var å gjøre NKS Høyskolene til service- og tjenesteytende næringers foretrukne utdanningsinstitusjon. De eksisterende toårige studietilbudene i reiseliv, hotell, ledelse og økonomi skulle utvikles til treårige bachelorutdanninger. Man ville ta sikte på å bli en institusjonsgodkjent høyskole i løpet av de neste tre årene. I tillegg var det et uttalt mål å få statstøtte. 

Kvalitetsreformen 

I 2001 vedtok Stortinget den såkalte Kvalitetsreformen for høyere utdanning. Den trådte i kraft i 2003 og gjaldt all høyere utdanning, både offentlige og private institusjoner. Sentrale punkter i denne reformen var ny gradsstruktur (bachelor og master), endret studiefinansiering, etablering av kvalitetssikringssystem, overgang til bokstavkarakterer og tettere oppfølging av studentene. 

Kvalitetsreformen innebar både en mulighet og en utfordring for NKS Høyskolene. Mulighetene lå i en likestilling mellom private og offentlige høyskoler (det ble senere styrket gjennom den nye universitets- og høyskoleloven  i 2005), noe som ga bedre muligheter både til statstøtte og nye godkjenninger. Utfordringene lå i de klarere og strengere kvalitetskrav til bl.a. administrasjon, faglig stab og forskning. 

Godkjenning av treårige studier 

Som vi har sett, så var det et viktig strategisk mål for NKS Høyskolene å få godkjenning for treårige studier, eller bachelorstudier, som var den nye betegnelsen i Kvalitetsreformen. 

Høsten 2001 fikk så høyskolen godkjenning for et ett-årig påbygningsstudium i relasjonsledelse som tredje studieår. Fra 2002 hadde da NKS Høyskolene fire bachelorutdanninger. Det ga en klarere profil ut i markedet: 

• Bachelor i markedsføring og relasjonsledelse (OMH) 
• Bachelor i kundeorientering og relasjonsledelse (OMH) 
• Bachelor i reiseliv og relasjonsledelse (NRH) 

• Bachelor i hotell og relasjonsledelse (NRH) 

Statsstøtte 

Man hadde søkt om statsstøtte til både OMH og NRH i mange år før det endelig lyktes. NRH fikk statsstøtte fra 2002 og OMH i 2003. Tronvoll hadde skjønt at det ikke nyttet å skaffe statsstøtte gjennom flere søknader til departementet. Derfor rettet han arbeidet mot Stortinget i 2001. Før behandlingen av revidert statsbudsjett i 2002 hadde han mange møter med både utdanningskomiteen og finanskomiteen. Tronvoll argumenterte med behovet for kompetanse på høyskolens fagområder overalt i landet, og at slik kompetanse vil gi nye arbeidsplasser i distriktene. Ikke minst argumenterte han med urettferdigheten overfor private høyskoler som ikke kunne konkurrere på like vilkår med de offentlige høyskolene. Det hjalp. Finanskomiteen var enstemmig i sitt vedtak om å innlemme NRH i statsbudsjettet for 2002.

OMH fikk statsstøtte fra året etter, 2003, uten at det krevde samme innsats. 

Faglig styrking og forskning 

Arene 2000 og 2001 var vanskelige år, og mye krefter ble brukt på å finne veien videre for stiftelsen som helhet. Samtidig var det behov for full fokus på utviklingen og driften av høyskolevirksomheten. Fra 2002 opprettet man todelt ledelse i høyskolen. Erling Ljoså ble skolens direktør og rektor Tronvoll kunne konsentrere seg om den faglige utviklingen av høyskolen. 

I flere år hadde ledelsen vært klar over at den nye kvalitetsreformen ville sette strengere og flere krav til norske høyskoler.  Oppkjøpet  og sammenslåingen av de to høyskolene ble gjort nettopp for å stå sterkere i forhold til reformen. 

Kravet om forskningsbasert undervisning var sentralt i Kvalitetsreformen. For Høyskolen NKS gjaldt det å finne et forskningsfokus – hvor var det ledig plass? Økonomisiden var ivaretatt, blant annet av Bl. Norges Markedshøyskole hadde tatt markedsføringsfokuset og NHH i Bergen hadde bygget opp en master i merkebygging. Svaret ble et fokus på tjenesteytende virksomhet, en tjenesteforskning, der alle fagområder kunne forenes. 

Etableringen av Norsk Senter for Tjenesteforskning (NST) i 2003 var ment som starten på forskningsarbeidet i høyskolen. Centrum for tjenesteforskning (CTF) i Karlstad ble brukt som mønster for NST. Derfra ble professor Bo Edvardsson hentet inn som professor 2 i NST. Line Christoffersen ble også ansatt for å styrke NST og fire av de faglig tilsatte i høyskolen startet sin doktorutdanning knyttet til senteret i Karlstad.

Etableringen av NST markerte høyskolens faglige tyngdepunkt og satsing forskningsmessig. NST fikk ingen lang levetid, men forskningsaktivitet var kommet i gang og skulle etter hvert vokse i omfang og rette seg mot nye områder. 

Ved inngangen til skoleåret 2004/2005 hadde høyskolen nådd en del av sine strategiske mål, først og fremst ved å ha oppnådd statstøtte og fått godkjenning for bachelorstudier. Men fortsatt var økonomien utrygg og skolen hadde ennå ikke oppnådd institusjonsgodkjennelse. 

I 2004 skifter OMH navn til Oslo Markedshøyskole. Solfrid Lind overtar som direktør i høyskolen i tillegg til sin stilling som ny adm.dir. Man vedtar flytting til Kirkegata og å endre navn på gruppen til Campus Kristiania. Dermed startet en ny epoke i høyskolens historie. 

Artikkelen er skrevet av Leif Vistven og Dagny Blom.