1914-1976 NKS – en bedrift i norsk skole

Den 4. oktober 1914 startet Ernst G. Mortensen et nytt kapittel i norsk utdanningshistorie. En ny form for undervisning – ved korrespondanse – ble introdusert i Norge. Grunnlaget ble lagt for en eventyrlig utvikling med nye utdanningsmuligheter på en lang rekke områder, tilgjengelig for unge og eldre over hele vårt vidstrakte land. Ved 25-årsjubileet i 1939 ble NKS karakterisert som «det 20. århundres skole», og Ernst G. Mortensen ble slått til ridder av St. Olavs orden. Han var skolens direktør fra starten til og med 1961.

I 1976 satte skolen rekord med 73 000 nye elever, bl.a. på grunn av en meget gunstig tilskuddsordnin fra 1975. Den 4.oktober 1976 ble virksomheten omdannet til en selveiende stiftelse. Inntil da var den eid av familien Mortensen. Familien mente at når brevundervisning fikk så mye støtte av det offentlige, burde skolen ikke lenger være privateid.

En nyskapning i norsk utdanning 

For 100-150 år siden var det en radikal tanke å løsrive utdanning og undervisning fra skolestua. Det var ikke så lenge siden skolesystemet ble etablert i særlig bredde, og for de fleste var utdanning utover elementær folkeskole fortsatt et nokså uoppnåelig mål. Tanken oppstod i mange land fram mot forrige århundreskifte at det kunne gis opplæring på en annen måte. Lærestoffet kunne fremstilles i skriftlig form, og et stadig mer pålitelig postvesen kunne benyttes til regelmessig kontakt mellom elever og lærere. 

Ernst G. Mortensen hørte om den nye metoden, korrespondanseundervisning, da hans bror dro til Mexico i 1907 for å installere nye poststemplingsmaskiner der. Han fikk kontakt med og ble agent for en amerikansk brevskole, International Correspondence Schools, stiftet i 1891, og skrev hjem til sin bror om dette. Ernst G. Mortensen reiste over i 1911 for å studere metoden ved selvsyn. Hjemme i Norge igjen begynte han å legge planer for sin nye skole. 

Han utarbeidet selv undervisningsbrev i dobbelt bokholderi, og engasjerte en annen til å utarbeide et kurs i handelskorrespondanse. Brevene ble trykt, og de første annonser for Norsk Korrespondenceskole ble rykket inn i Hjemmet i september 1914. Den 4. oktober lå den første innmeldingen i posten, sammen med ti kroner. Den første eleven het Hanna Nielsen og var fra Kongsberg. 

Innen årets utløp fikk skolen 125 elever, og innmeldingene holdt seg på et beskjedent nivå de første par årene. Men det viste seg at skolen møtte et økende behov. Det var   verdenskrig og jobbetid, og mange hadde bruk for kunnskaper innenfor handelsfagene. Fra 1917 økte elevtilstrømningen raskt. Mortensen satset på utvikling av en rekke nye kurs,  bl.a. innenfor språk, landbruk og tekniske fag. Skoleplaner og annonser appellerte stadig til ungdom som ville noe, og som forstod at kunnskap og utdanning kunne gi dem nye muligheter i livet. 

Mortensen la stor vekt på at skolen skulle bygge på kvalitet i alle ledd. Kursmateriellet ble utviklet av de beste faglige krefter, med et våkent blikk for nye behov og utviklingstrekk i arbeidslivet. Alt materiell ble utformet som trykte undervisningsbrev med oppgaver til innsending. De to første brevene fikk eleven ved kursstart, og nye brev ble sendt sammen med rettede svar på innsendingsoppgavene. Når kurset var fullført, fikk elevene alle undervisningsbrevene innbundet, som en lære- og oppslagsbok. Skolen holdt rede på elevene ved hjelp av studiekort og gode administrative systemer. Det er også tydelig at Mortensen hadde en egen evne til å knytte til seg gode fagfolk på ulike områder, som konsulenter, ansatte og lærere i de ulike kursene. En slik ressursperson, dr. philos. Martin Gran, kom fra stilling som overlærer ved Oslo katedralskole, og ble ansatt ved NKS i 1917. Han var skolens pedagogiske kraft fram til sin død i 1938. 

En skole for alle 

Allerede fra 1917 ble skolens profil utvidet i flere retninger. Kurs i språk, norsk og regning kunne tjene som forberedelse til ulike skoleslag og eksamener, bl.a. til middelskoleeksamen og etter hvert gymnas, eller som forkurs for lærerskole. Utover i 1920-årene ble lærere en stor og viktig målgruppe for NKS. Også de som siktet mot tekniske skoler og fagskoler fant nyttige kurs i skolens tilbud – som fagtegning for ulike yrker, praktisk norsk, regning og kalkulasjon, maskinlære osv. Et kurs om praktisk elektrisitet ble svært populært, etter hvert også radioteknikk. NKS lanserte også kurs på områder som musikkteori, spedbarnstell og sykepleie. Skolen ble kjent og populær over hele landet. lnnmeldingstallene lå i 20-årene på 5–6000 hvert år. I årene før krigen steg de til 8-9000. 

NKS rettet sin markedsføring mot mennesker med fremdrift og vilje til innsats og understreket at hver enkelt må gjøre en innsats for å vinne fram og dyktiggjøre seg i arbeidslivet. Fra starten og i hele mellomkrigstiden hadde skolen en stor overvekt av menn som elever. Etter krigen jevnet det seg mer ut. Brevundervisningen gjorde det mulig å forbedre sine kunnskaper for alle som ikke hadde tid og penger, eller som bodde slik til  at de kunne gå på en vanlig skole. Dessuten var NKS ofte tidlig ute med nye fagområder og utviklingstrekk innenfor yrkesopplæringen og kunne fremstå som mer moderne enn vanlige skoler. I1930-årene ble det spilt inn grammofonplater til språkkursene, og Norges Håndverkerforbund innledet et samarbeid med NKS om flere nye kurs innenfor fagopplæringen. Ved 25-årsjubileet i 1939 hadde skolen 115 kurs og ca. 40 lærere. 

Krigsvekst og tilbakegang 

Arene 1940-45 ble en unntaksperiode på mange måter. Elevtallene ved NKS vokste dramatisk, til nær 50 000 de siste krigsårene. Flere vanlige skoler fikk problemer under krigen, folk fikk mer fritid og hadde bra med penger. 

Mange satset på utdanning gjennom brevundervisning. Nye brevskoler dukket opp i stort antall. Ernst G. Mortensen greide å skaffe det nødvendige til skolens drift gjennom hele krigen. Krigsårene ble benyttet til en sterk fornyelse av kurstilbudet, og flere nye fagfolk ble knyttet til skolen. Før krigen hadde Mortensen startet både forlagsvirksomhet og ukebladutgivelse (Norsk Ukeblad). Da ukebladet ble stoppet av tyskerne, fikk flere forelagsansatte i arbeid i NKS.

I januar 2012 intervjuet prosjektleder Dagny Blom 90-åringen Svein Gannestad. Han var ansatt i NKS i 48 år, helt fra begynnelsen av krigen. Her er noen klipp fra en samtalen, der han deler mange av sine minner fra et langt arbeidsliv i NKS.

Etter krigen sank elevtallet, selv om det holdt seg noe høyere enn før krigen. Papirrasjonering skapte vansker også for markedsføringen. Økonomien ble vanskelig, og staben måtte reduseres. To nye konkurrenter kom på banen, drevet av store organisasjoner: Landbruksorganisasjonene startet Landbrukets Brevskole, og denne overtok landbruksavdelingen i NKS. Fag- og arbeiderbevegelsen etablerte Folkets Brevskole, og denne bremset den tilnærmingen som NKS hadde begynt mot Arbeidernes Opplysningsforbund om yrkesopplæring i bedrifter. Skolens profil ble etter hvert noe endret, idet kursene for realskole og gymnas ble flere og viktigere enn før. 

Innenfor tekniske fag økte konkurransen da den svenske NKl-skolan opprettet en norsk avdeling i 1959. NKS var da også i ferd med å utvikle ingeniørutdanning. Etter en fusjon i Sverige kjøpte NKS den norske NKl-avdelingen i 1966. Det viste seg imidlertid vanskelig å samordne de to organisasjonene, og NKl-skolen ble solgt i 1968. Etter det tonet NKS ned sin satsing i teknisk sektor.

Staten melder sin interesse 

Brevundervisning hadde vakt stor interesse både før og under siste verdenskrig. Flere tok til orde for at staten måtte engasjere seg på området – med kontroll av de eksisterende skolene og eventuelt med etablering av en statlig brevskole. Det ble kontrollinjen som vant fram, og Brevskoleloven ble vedtatt i 1948. Alle brevkurs måtte fra 1949 godkjennes av staten, som også førte en viss kontroll med skolenes drift. Denne ordningen varte ved helt til 1992. 

Omtrent samtidig som det ble innført statlig kontroll, begynte det å komme økonomiske tilskuddsordninger for enkelte elevgrupper. Fra krigens slutt begynte Forsvaret å yte en viss økonomisk støtte til vernepliktige som tok brevkurs, kombinert med en prisrabatt fra skolen. En liknende avtale ble etablert i 1954 for sjøfolk i handelsflåten. I 1955 ble brevundervisning gjort til en obligatorisk del av sivilopplæringen i Forsvaret, gratis for deltakerne. Denne ordningen fikk stort omfang, og omkring 1960 hadde NKS ca. 20 000 elever bare fra Forsvaret. Etter hvert ble ordningen trappet ned og til slutt avviklet. 

Også andre elevgrupper fikk nyte godt av ulike former for tilskudd fra staten. I de mange studie- og opplysningsorganisasjonene som kom i gang før og etter siste verdenskrig, oppstod det en ny arbeidsform: brevringer. Dette var studieringer som benyttet brevkursmatriell, men som sendte en felles besvarelse til skolen.  I 1949 vedtok Stortinget at deltakerne i slike ringer  skulle få 50 %  av studieavgiften refundert  av staten. NKS var ikke blant de største aktørene på dette markedet, men hadde likevel en god del deltakere. Det ble viktigere for NKS at refusjonsordninger ble innført fra 1961 for enkeltelever som tok eksamensforberedende kurs på flere områder.

Ernst G. Mortensen fortsatte som direktør for skolen helt til han var 75 år. 1. januar 1962 overtok Einar Rørstad som direktør. Han var filolog og kom fra KA-skolen. 

Aaleiv Nedberg ble ny direktør for skolen fra 1969. Han hadde stor erfaring som konsulent i organisasjons- og ledelsesprosesser og skulle lede skolen gjennom store forandringer. I en kort tid hadde Ernst G. Mortensens eldste sønn, Carl L. Mortensen, ledet skolen etter at direktør Einar Rørstad gikk av i 1967. 

Kombinert undervisning 

I 1947 opprettet NKS i samarbeid med Elverum kommune en lærlingskole med en kombinasjon av brevkurs og undervisning/veiledning av lokale lærere. Ideen var hentet fra Sverige.  Det ble flere slike skoler med årene,  uten at det fikk stort omfang. Men i 1961 satte undervisningsmyndighetene ned et utvalg for å vurdere en slik kombinert opplæringsform. Utvalget mente den var aktuell på flere områder. Refusjonsordningen fra 1961 ble utvidet til å omfatte elever i kombinert  undervisning.  Når det så også ble mulig å ta deleksamener, ble kombinert undervisning en stor suksess. NKS samarbeidet både med lokale skolemyndigheter og med studieorganisasjoner om klasser innenfor realskole/9-årig skole, gymnasfag, handelsskole, arbeidslederskole osv. I 1975 hadde NKS 11 000 elever i kombinert undervisning.

NKS blir frittstående stiftelse 

1960- og 1970-årene var preget av store skolereformer. Samtidig tok myndighetene et  større ansvar for at voksne skulle få mulighet for utdanning – under slagordet «rettferdighet på etterskudd». Brevundervisning ble, som vi har sett, trukket inn på flere områder. 11975 ble det innført en tilskuddsordning for  alle  som tok brevkurs.  I eksamensrettede kurs ble det gitt full refusjon ved fullføring, i andre kurs dekket staten 65 % av kursavgiften. Dette førte til rekordstor tilstrømning til brevundervisning. Innmeldingene  til  NKS ble  nesten doblet fra 1974 til 1976, og det året fikk skolen 73 000 nye elever. 

Ledelsen i og eierne av NKS hadde  stor tro  på fremtiden,  men så også store utfordringer for skolen. De store skolereformene skapte behov for en betydelig fornyelse og utvikling av kurstilbudet. Man endret kursutviklingen slik at hele kurset nå ble sendt elevene ved innmelding, og rustet opp den grafiske kvaliteten. I 1971 ble NKS-Forlaget etablert. 

Forlaget gav dels ut bøker basert på kursmateriell fra brevskolen, dels nyutviklede læreverk og andre utgivelser. Skolen og forlaget fikk ny, felles redaksjonsavdeling. Samtidig startet planlegging av overgang til edb-baserte administrative systemer. Man så for seg en ny æra for skolen, basert på et økende offentlig ansvar for alle typer voksenopplæring i samfunnet. NKS tilbød på denne tiden ca. 350 kurs, hadde 150 fast ansatte og over 400 eksterne lærere. 

På denne bakgrunnen besluttet Ernst G. Mortensens fire sønner å donere virksomheten NKS til en frittstående, selveiende stiftelse. Denne ble etablert 4. oktober 1976 under navnet Ernst G. Mortensens Stiftelse. I formålsparagrafen het det at stiftelsen skulle «videreføre grunnleggerens ide: at alle i vårt land skal gis større muligheter  for utdanning og personlig utvikling». Grunnleggerne av stiftelsen mente at med den økonomiske støtte som skolen nå ville få fra staten, ville det ikke være riktig at den fortsatte som en privateid bedrift. 

Artikkelen er skrevet av Erling Ljoså.